Ἰσραηλίτης
Betydning israelit
Engelsk Israelite
I NT 9 gange i Nestle 1904
Abbott-Smith: A Manual Greek Lexicon of the New Testament
Ἰσραηλείτης
(Rec. -λίτης), ου, ὁ [in LXX: 4 Mos 25,8 (יִשְׂרָאֵל), 1 Kong 21,1 (יִזְרְעֵאלִי; Luc. Ἰεζραηλίτης), etc. ;]
an Israelite, the name expressive of theocratic privilege (see: Ἑβραῖος): Rom 9,4; 11,1, 2 Kor 11,22; ἀληθῶς Ἰ., Joh 1,48 ἄνδρες Ἰ., ApG 2,22; 3,12; 5,35; 13,16; 21,23.†
Forekomster pr. bog
Kilder: G. Abbott-Smith, A Manual Greek Lexicon of the New Testament (1922), public domain. Kort dansk betydning: Brugbibelens bearbejdning af Strong's ordliste. Forekomster: Nestle 1904.