γῆ
Betydning jord, land
Engelsk earth: planet
I NT 250 gange i Nestle 1904
Abbott-Smith: A Manual Greek Lexicon of the New Testament
γῆ, γῆς, ἡ,
[in LXX for אֲדָמָה ,אֶרֶץ, etc. ;]
1. the earth, world: Luk 21,35, ApG 1,8, Hebr 11,13, Åb 3,10, al.; opposite to οὐρανός, Matt 5,18; 11,25, Mark 13,27, al.
2. land;
(a) opposite to sea or water: Mark 4,1, Luk 5,3, Joh 6,21, al.;
(b) as subject to cultivation: Matt 13,5, Mark 4,8, Luk 13,7, Hebr 6,7, al.;
(with) the ground: Matt 10,29, Mark 8,6, Luk 24,5, Joh 8,6, al.;
(d) a region, country: Luk 4,25, Rom 9,28, Jak 5,17; γῆ Ἰσραήλ, Matt 2,20, 21; Χαλδαίων, ApG 7,4 ἡ Ἰουδαία γῆ, Joh 3,22 with genitive of person(s), ApG 7,3,
Forekomster pr. bog
Alle 223 vers
Matthæusevangeliet
Lukasevangeliet
Apostlenes Gerninger
Kilder: G. Abbott-Smith, A Manual Greek Lexicon of the New Testament (1922), public domain. Kort dansk betydning: Brugbibelens bearbejdning af Strong's ordliste. Forekomster: Nestle 1904.