διάκρισις
Betydning bedømmelse, evne til at skelne
Engelsk discernment
I NT 3 gange i Nestle 1904
Abbott-Smith: A Manual Greek Lexicon of the New Testament
διά-κρισις, -εως, ἡ
(διακρίνω) [in LXX for מִפְלָשׂ, Job 37,16 * ;]
the act of judgment, discernment: Rom 14,1, 1 Kor 12,10, Hebr 5,14.†
Forekomster pr. bog
Kilder: G. Abbott-Smith, A Manual Greek Lexicon of the New Testament (1922), public domain. Kort dansk betydning: Brugbibelens bearbejdning af Strong's ordliste. Forekomster: Nestle 1904.