σπήλαιον
Betydning hule
Engelsk cave
I NT 6 gange i Nestle 1904
Abbott-Smith: A Manual Greek Lexicon of the New Testament
σπήλαιον, -ου, τό
[in LXX chiefly for מְעָרָה ;]
a cave, cavern: Joh 11,38, Hebr 11,38, Hebr 6,15; σ. (EV, den) λῃστῶν (Joh 7,11), Matt 21,13, Mark 11,17, Luk 19,46.†
Forekomster pr. bog
Kilder: G. Abbott-Smith, A Manual Greek Lexicon of the New Testament (1922), public domain. Kort dansk betydning: Brugbibelens bearbejdning af Strong's ordliste. Forekomster: Nestle 1904.