לִשָּׁן
Engelsk tongue
I GT 7 gange i den hebraiske tekst (BHSA)
Brown-Driver-Briggs (bibelsk aramaisk)
לִשָּׁן noun masculineDan 3,7 tongue (ᵑ7 Syriac; see Biblical Hebrew לָשׁוֺן, √ לשׁן ); — tongue = language, figurative for people: absolute ׳עַם אֻמָּה וְל Dan 3,29 plural emphatic וְלִשָּׁנַיָּא ׳א ׳ע vDan 3,4 vDan 3,7 v.Dan 4,31; Dan 5,19; Dan 6,26; Dan 7,14 (compare Biblical Hebrew לָשׁוֺן 2, Es 66,18).
מָא see מָה. below
Forekomster pr. bog
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.