טְרֵפָה
Engelsk animal torn, torn flesh
Brown-Driver-Briggs
טְרֵפָה noun feminine animal torn (by wild beasts); torn flesh; — absolute ׳ט 1 Mos 31,39 + 8 t.
1. animal torn (by wild beasts), of sheep and goats 1 Mos 31,39 (E); ox, ass or sheep 2 Mos 22,12 (J E; strike out WeKlPr on Amos 3,12, as gloss from 1 Mos 31,39); indefinite v1 Mos 31,31 (J E; forbidden as food); commonly with נְבֵלָה (i.e. what dies naturally) as forbidden food, 3 Mos 7,24 (P), 3 Mos 17,15; 3 Mos 22,8 (both H), Ezk 4,14; Ezk 44,31 torn flesh, in metaphor of Nineveh's king as lion Nah 2,13 (|| טֶ֫רֶ ף).
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.