תְּאֻן
Engelsk toil
Brown-Driver-Briggs
תְּאֻנִים noun [masculine] toil Ezk 24,12 הֶלְאָת ׳תּ she hath wearied (me or herself) with toil (but Co strike out as dittograph compare ᵐ5).
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.