Spring til indhold

קׇדְקֹד

qodqôd Strong H6936

Engelsk head, crown of head

Brown-Driver-Briggs

קָדְקֹד noun [masculine] head, crown of head; — ׳ק absolute 5 Mos 33,20; Jer 2,16, construct Es 3,17 +; suffix קָדְקֳדוֺ 2 Sam 14,25; Job 2,7 קָדְקֳדֶ֑ךָ 5 Mos 28,25 — especially poet, 1 Mos 49,26=5 Mos 33,16; Sl 7,17, שֵׂעָר ׳ק Sl 68,22 hairy crown or scalp (all || ראֹשׁ), Es 3,17; Jer 2,16; Jer 48,45 (|| פֵּאָה), so read also 4 Mos 24,17 for וְקַרְקַר (|| id.), see Ew Di Pat and others, 5 Mos 33,20 in prose only ׳מִכַּף רֶגֶל וְעַדקֿ 5 Mos 28,35; 2 Sam 14,25; Job 2,7.


Flere artikler i BDB med samme Strong-nummer

קַרְקַר BDB7612

קַרְקַר 4 Mos 24,17 read קָדְקֹד q. v.


Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.