קָצֶה
Engelsk end, extremity
I GT 125 gange i den hebraiske tekst (BHSA)
Brown-Driver-Briggs
קָצֶה :92 noun [masculine] end, extremity, only singular: absolute ׳ק 1 Mos 19,4 + 3 t.; construct קְצֵה Dom 6,21 +; suffix קָצֵ֫הוּ 1 Mos 47,21 + 4 t.; קְצֵיהֶם (מִ) Ezk 33,2 (singular; Ges«GKC:93ss»§ 93ss); plural (construct) supplied by קְצוֺת, see following; —
Flere artikler i BDB med samme Strong-nummer
קֵ֫צֶה BDB7521
קצא BDB9865 · aramaisk
קצא (√ of following; Biblical Hebrew I. קצה, קָצֶה).
Forekomster pr. bog
Alle 111 vers
Versnumrene følger den hebraiske tekst og kan i enkelte bøger (fx Salmerne) afvige med et vers fra de danske.
2. Mosebog
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.