קָצִין
Engelsk chief, ruler
I GT 13 gange i den hebraiske tekst (BHSA)
Brown-Driver-Briggs
קָצִין noun masculineDan 11,18 chief, ruler (properly decider, compare DrDan 11,8); — absolute ׳ק Dom 11,6 +; construct קְצִּין Es 3,7 plural construct קְעִינֵי Es 1,40 +; suffix קְצִינַיִח Es 22,3 —
2. dictator, Es 3,67.
3. more generally, ruler, man in authority, Es 1,10; Es 22,3; Mik 3,1; Mik 3,9 of ants, ׳אֵין ק Ord 6,7 (+שֹׁטֵר, משֵׁל). — Ord 25,15 read probably קֶצֶף (Toy).
קְצָוֺת see קְצָת. above
Forekomster pr. bog
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.