πλάνος
Betydning forfører; vildledende
Engelsk deceiving
I NT 5 gange i Nestle 1904
Abbott-Smith: A Manual Greek Lexicon of the New Testament
πλάνος, -ον
[in LXX: Job 19,4 (מְשׁוּגָה), Jer 23,32 * ;]
1. wandering.
2. leading astray, deceiving: πνεύματα π., 1 Tim 4,1, As subst., ὁ π., a deceiver, impostor: Matt 27,63, 2 Kor 6,8; 6,1-18 2 Joh 1,7.†
Forekomster pr. bog
Kilder: G. Abbott-Smith, A Manual Greek Lexicon of the New Testament (1922), public domain. Kort dansk betydning: Brugbibelens bearbejdning af Strong's ordliste. Forekomster: Nestle 1904.