πρόσκαιρος
Betydning midlertidig, forbigående
Engelsk temporary
I NT 4 gange i Nestle 1904
Abbott-Smith: A Manual Greek Lexicon of the New Testament
πρόσ-καιρος, -ον
[in LXX: 4Ma 15,2 4Mac 15,8 4Mac 15,23 * ;]
1. in season.
2. for a season, temporary, transient: 2 Kor 4,18, Hebr 11,25; of plants, short-lived: Matt 13,21, Mark 4,17.†
Forekomster pr. bog
Kilder: G. Abbott-Smith, A Manual Greek Lexicon of the New Testament (1922), public domain. Kort dansk betydning: Brugbibelens bearbejdning af Strong's ordliste. Forekomster: Nestle 1904.