רֶשֶׁף
Engelsk flame, fire-bolt
I GT 7 gange i den hebraiske tekst (BHSA)
Brown-Driver-Briggs
I. רֶ֫שֶׁף noun masculineHab 3,5 flame, fire-bolt; — absolute ׳ר 5 Mos 32,24 +; plural רְשָׁפִים Sl 78,48, construct ׳רִשְׁפֵ Sl 76,4, רִשְׁפֵּי Hoj 8,6 suffix רְשֶׁפֶיהָ vHoj 8,6 —
1. flame: אֵשׁ ׳ר ׳ר Hoj 8,6 its flames (that is of אַהֲבָה, קִנְאָה) are flames of fire; ׳בְּנֵי ר Job 5,7 = sparks; ׳ר = pointed flame of lighting Sl 78,48 (|| בָּרָד); קָ֑שֶׁת ׳ר Sl 76,4 Sharp flames of the bow, figurative for arrows.
2. fire-bolt of ׳יְ brining pestilence and death, 5 Mos 32,24 (compare Dr; || קֶטֶב מְרִירִי), Hab 3,5 (|| דֶּבֶר).
Forekomster pr. bog
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.