רֶסֶן
Engelsk halter, jaw
I GT 4 gange i den hebraiske tekst (BHSA)
Brown-Driver-Briggs
I. רֶ֫סֶן noun masculineEs 30,28:
1. halter;
2. jaw (?); —
1. absolute ׳ר Sl 32,9 restraining mouth of horse or ass (+מֶתֶג); figurative of ׳שֵׁם י, עַללְֿחָיֵי עַמִּים׳ר Es 30,28 מִפָּנַי שִׁלֵּ֑חוּ ׳ר Job 30,11, i.e. threw off restraint.
2. suffix כֶּפֶל רִסְנוֺ Job 41,5 the double of his jaw, his double jaws (of croc.), si vera 1.; connection of meanings strange, || פְּנֵי לְבוּשׁוֺ, whence GHBW right Du conjecture סִיֹנוֺ.
Forekomster pr. bog
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.