רָקָב
Engelsk rottenness, decay
I GT 5 gange i den hebraiske tekst (BHSA)
Brown-Driver-Briggs
רָקָב noun [masculine] rottenness, decay (always figurative); — ׳ר absolute; apparently of ravages of worm, in בֵּית יְהוּדָה, in figure Hos 5,12 (|| עָשׁ), compare Job 13,28 (|| id.); elsewhere of decay of bones, caries (in figurative), ׳בְּעַצְמ ׳ר Hab 3,16; Ord 12,4, construct ׳רְקֵב עַצְמ Ord 14,30.
Forekomster pr. bog
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.