אֶלֶף
Engelsk cattle
Brown-Driver-Briggs
I. [ֶ֫ אלֶף] noun masculineSl 8,8; only plural cattle (Phoenician אלף, Assyrian alpu, COTGloss) — אֲלָפִים Ord 14,4; Es 30,24 used in tillage; subject to man Sl 8,8 (|| צֹנֶה); their increase שְׁגַר אֲלָפֶיךָ a blessing 5 Mos 7,13; 5 Mos 28,4; 5 Mos 28,18; 5 Mos 28,51 (|| all עַשְׁתִּרֹת צאֹנֶ֑ךָ).
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.