אֶזְרָח
Engelsk a native
I GT 17 gange i den hebraiske tekst (BHSA)
Brown-Driver-Briggs
אֶזְרָח noun masculineSl 37,35 a native (one arising from the soil; = 'free tribesman' RSSemitic i. 75) — absolute ׳א 3 Mos 19,34 + 13 t.; construct אֶזְרַח 2 Mos 12,19 + 2 t.; —
1. a native Israelite, usually collective, with article, כלֿ בישׂראל ׳הָא 3 Mos 23,42 (H), compare 4 Mos 15,13 (P); elsewhere opposed to גֵּר (q. v.): — ׳בִּבְנֵי ישׂר ׳הָא 4 Mos 15,29 (P), compare Ezk 47,22 אֶזְרַח הָאָרֶץ 2 Mos 12,19; 2 Mos 12,48; 4 Mos 9,14 (all P); מִכֶּם ׳א 3 Mos 19,34 see also 3 Mos 17,15; 3 Mos 18,26; 3 Mos 24,16; 3 Mos 24,22 (all H); 2 Mos 12,49; 3 Mos 16,29; 4 Mos 15,30 (all P), Jos 8,33 (D).
2. a native tree, growing in its natural soil רַעֲנָן ׳א Sl 37,35 (figurative of prosperous wicked).
Forekomster pr. bog
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.