אַשְׁפֹּת
Engelsk ash-heap
I GT 7 gange i den hebraiske tekst (BHSA)
Brown-Driver-Briggs
אַשְׁפֹּת noun [masculine] ash-heap(?), refuse-heap, dung-hill (probably originally fire-place stones, compare Arabic below √); — ׳א absolute as beggars' resting-place 1 Sam 2,8 = Sl 113,7 (both || עָפָר; compare Job 2,8 Wetzst in De); so plural אַשׁפַתּוֺת Klg 4,5 שַׁעַר הָאַשְׁפֹּת Neh 2,13; Neh 3,14; Neh 12,31 = הָֽשְׁפוֺת ׳שׁ Neh 3,13 (Ges«GKC:35d»§ 35d).
Forekomster pr. bog
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.