נָשַׁף
Engelsk blow
I GT 2 gange i den hebraiske tekst (BHSA)
Brown-Driver-Briggs
נָשַׁף verb blow (Late Hebrew = Biblical Hebrew; Christian-Palestinian Aramaic SchwIdioticon 58; Arabic (vulgar) id. (Dozyii. 667; on usual meaning compare WetzstZPV xiv. 7); || form of נשׁב, compare JenZA iv (1889), 268); —
Qal Perfect 3 masculine singular בָּהֶם ׳נ Es 40,24 he hath blow upon them (of ׳י under figure of wind); 2 masculine singular נָשַׁפְתָּ בְרוּחֲךָ 2 Mos 15,10 (song).
Forekomster pr. bog
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.