נֶגֶף
Engelsk blow, striking
I GT 7 gange i den hebraiske tekst (BHSA)
Brown-Driver-Briggs
נֶ֫גֶף noun masculine2 Mos 12,13 blow, striking (as judgment, only P); — ׳נ absolute 2 Mos 12,13 + 6 t.; —
1. fatal blow, plague, 2 Mos 12,13 (death of first-born); 2 Mos 30,12; 4 Mos 8,19 (indefinite); = pestilence 4 Mos 17,11; 4 Mos 17,12; Jos 22,17.
2. striking, ׳אֶבֶן נ Es 8,14 i.e. against which the foot strikes and so stumbles (|| צוּר מִכְשׁוֺל).
Forekomster pr. bog
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.