חָלָץ
Engelsk loins
I GT 10 gange i den hebraiske tekst (BHSA)
Brown-Driver-Briggs
[חָלָץ] noun [feminine] only dual, loins (as seat of strength, vigour; compare Aramaic חַרְצָא hip, loin, Syriac , NöZMG 1886, 741) — חֲלָצָ֑יִם Es 32,11 suffix חֲלָצֶיךָ 1 Mos 35,11 + 4 t.; חֲלָצָיו Es 5,27 + 2 t.; חלצו Kt Job 31,20, Qr חֲלָצָיו; — loins:
Flere artikler i BDB med samme Strong-nummer
חֲרַךְ BDB9543 · aramaisk
[חֲרַךְ] verb singe (ᵑ7 Syriac; Late Hebrew חָרַח); —
חֲרַץ BDB9544 · aramaisk
Forekomster pr. bog
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.