חָרֵר
Engelsk parched place
Brown-Driver-Briggs
[חָרֵר] noun [masculine] parched place (Arabic , BdPal 196), only plural absolute חֲרֵרִים; במדבר ׳ח Jer 17,6 (|| עֲרָבָה) figurative of life of godless.
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.