חַמָּן
Engelsk sun-pillar
I GT 8 gange i den hebraiske tekst (BHSA)
Brown-Driver-Briggs
[חַמָּן] noun masculine sun-pillar, used in idolatrous worship (see Thes489 ff. RSSemitic i, 469, LagM i, 228 Now Archaeology ii, 302; = Palmyrene חמנא VogNo. 123 a;
**= CookeN. Semitic Inscr., No. 136; LzbEphem. ii {1906}, 280; Phoenician לבעל חמן often as epithet of solar Baal); — only plural absolute חַמָּנִים Es 27,9 + 4 t.; suffix חַמָּנֵיכֶם 3 Mos 26,30 + 2 t.; || בָּמוֺת 3 Mos 26,30 (H), 2 Kron 14,4, compare Ezk 6,4; Ezk 6,6 || מזבחות הבעלים 2 Kron 34,4 || אשׁרים Es 17,8; Es 27,9 || אשׁרים and פְּסִלִים 2 Kron 34,7.
Forekomster pr. bog
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.