שׁוּף
Engelsk bruise
I GT 4 gange i den hebraiske tekst (BHSA)
Brown-Driver-Briggs
[שׁוּף] verb bruise (Late Hebrew id., Aramaic שׁוּף, שְׁפַף, rub off, away, grind (2 Mos 32,20 ᵑ7 ᵑ9 for טָחַן); see especially DrGn; > Di and others think || form of I. שׁאף); —
Qal Imperfect 3 masculine singular + 2 masculine singular הוּא יְשׁוּפְךָ ראֹשׁ וְּאַתָּה תְּשׁוּפֶנּוּ עָקֵב 1 Mos 3,15 אֲשֶׁרבִּֿשְׂעָרָה יְשׁוּפֵנִי Job 9,17 אַךְ השֶׁךְ יְשׁוּפֵנִי Sl 139,11 meaning unsuitable, read perhaps with Ew and others יְשׂוּבֵּנִי cover, screen, me.
שׁוֺפַךְ see שׁוֺבַךְ. שׁוּפָמִי see שְׁפוּפָם below שׁפף.
Forekomster pr. bog
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.