מִשְׁבֵּר
Engelsk place of breach
Brown-Driver-Briggs
מַשְׁבֵּר noun [masculine] place of breach, i.e. mouth of womb; — וְכֹחַ אַיִן לְלֵדָה ׳בָּאוּ בָנִים עַדמֿ 2 Kong 19,3 = Es 37,3 (figurative of helplessness); construct מִשְׁבַּר בָּנִים Hos 13,13 (figurativeof opportunity).
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.