מִין
Engelsk kind, species
I GT 31 gange i den hebraiske tekst (BHSA)
Brown-Driver-Briggs
[מִין] noun [masculine] kind, species (Late Hebrew id. (Praed 43,25 id.), also schismatic, heretic; Jewish-Aramaic מִינָא, species; Palestinian Syriac = nation PS2094 SchwIdioticon 50; yet not Aramaic loan-word in Hebrew; see LagBN 183 f.); — always suffix + preposition לְמִינֵהוּ 1 Mos 1,12 (twice in verse) + 2 t.; לְמִינוֺ 1 Mos 1,11 (omitted by ᵐ5) + 3 t.; לְמִינָהּ 1 Mos 1,24 (twice in verse) + 9 t.; לְמִינָהֿ Ezk 47,10 (strike out Co); לְמִינֵהֶם 1 Mos 1,21 — kind, species, of plant 1 Mos 1,11; 1 Mos 1,12 (twice in verse); usually of animal (beast, bird, fish, insect) 1 Mos 1,21; 1 Mos 1,22; 1 Mos 1,24 (twice in verse); 1 Mos 1,25 (3 t. in verse); 1 Mos 6,20 (3 t. in verse); 1 Mos 7,14 (4 t. in verse); 3 Mos 11,14; 3 Mos 11,15; 3 Mos 11,16; 3 Mos 11,19; 3 Mos 11,22 (4 t. in verse); 3 Mos 11,29 (all P); also 5 Mos 14,13; 5 Mos 14,14; 5 Mos 14,15; 5 Mos 14,18 (compare Leviticus) Ezk 47,10 (on text, compare Co).
Forekomster pr. bog
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.