מְנִי

Mᵉnîy Strong H4507 egennavn

Engelsk Menî, god of fate

I GT 2 gange i den hebraiske tekst (BHSA)

Brown-Driver-Briggs

מְנִי proper name, of a divinity Menî, god of fate (award, apportionment; compare Arabic proper name, of divinity. Maniyyât, and perhaps Manât, We^{Skizzen iii.22 f.} 189, , Nö^{ZMG xi. 1886, 709}; in Nabataean מנותו Eut^{Nab. No. 2, 1. 5, etc}.); — מִלֵּא לַמְנִי מִמְסָךְ Es 65,11 (|| לַגַּד) — see Che Di Bae^{Semitic Rel. 79}.

Forekomster pr. bog

Es 1 Jer 1

Alle 2 vers

Versnumrene følger den hebraiske tekst og kan i enkelte bøger (fx Salmerne) afvige med et vers fra de danske.

Esajas' Bog

65 11

Jeremias' Bog

51 27

Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.